I 2022 fikk vi ny nettleiemodell med mål om å utnytte strømnettet bedre.
Når samfunnet elektrifiseres mer og mer må strømnettet vårt være i stand til å takle den økende belastningen. For å unngå store investeringer til forsterkninger av strømnettet - må vi fordele forbruket vårt jevnere utover døgnets timer. Kort fortalt: det blir viktigere og viktigere å ikke bruke masse strøm samtidig, men heller spre forbruket til flere av døgnets timer.
Sammen med deg skal vi møte den nye fremtiden på en bærekraftig måte. Da gjelder det å utnytte det vi har før vi investerer i nytt.
Den største utfordringen for elektrifiseringen av Norge er å skaffe nok kapasitet i strømnettet. Greier vi å utnytte det eksisterende nettet bedre før vi bygger nye kraftlinjer; ja da kan vi holde nettleien lavest mulig for deg og andre kunder.
Det kan sammenliknes med veibygging. Det er dumt å bygge firefelts motorvei for å ta unna noen timer med kø om morgenen, hvis vi kan fordele trafikken utover større deler av døgnet. Slik må vi tenke med strømnettet også, når hele samfunnet skal bruke stadig mer strøm.
Den nye nettleien gir deg større mulighet til å påvirke hva du betaler – både her og nå og i fremtiden. Det vil lønne seg å jevne ut forbruket gjennom dagen. For eksempel vil det være billigere å lade elbilen trygt om natten, og unngå å gjøre dette samtidig som du bruker andre strømkrevende apparater. Men vi anbefaler ingen å vaske klær eller kopper om natten når de sover.
Bruk av vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel bør kun gjøres mens noen er hjemme. Vi fraråder bruk av disse apparatene mens man sover.
Lading av elbil med godkjent ladeløsning kan du trygt gjøre på natten. Følg rådene fra DSB for sikker el-billading hjemme.
• Frem mot 2040 ventes strømforbruket i Norge å øke med 25-45 prosent, som følge av klimatiltak og industriutbygging, ifølge analyser fra NVE. I januar 2021 satte vi ny forbruksrekord.
• Strømnettet må dimensjoneres for den ene timen i året vi bruker mest strøm. Dersom vi klarer å jevne ut forbruket over flere av døgnets timer, kan vi spare store investeringer i nettet.
• Strømnettet betales fullt og helt av brukerne gjennom det store spleiselaget som heter nettleie. Bare ved å lade elbiler smartere, kan vi spare 11 milliarder kroner i investeringer, ifølge NVE.
Fra 1. Juli vil nettleieregningen din bli bestemt etter vanene dine, og du får mulighet til å påvirke den i større grad enn før. Fakturaen din består fremdeles av to deler, men nå vil det stå:
Systemet rundt beregning av strømbruk og strømpris er bygd på data med 60minuttsoppløsning. Effekt er per definisjon energi per sekund.
Når vi snakker om energibruk brukes gjerne kilowatt (kW) og kilowattime (kWh). Vi bruker derfor kilowattime per time (kWh/h) for å beregne ditt kapasitetsledd. Timeverdiene er gjennomsnittsverdien av strømforbruket ditt over en hel time. Altså, bruker du mye strøm i deler av en time, for eksempel bruker stekeovn i 30 min, vil denne effekttoppen jevnes ut fordi den deles på hele timen.
Slik er regnestykket:
Stekeovn i 30 min = 2 kW * 0,5 h = 1 kWh.
Stekeovnen trekker en effekt på 2 kW, men på timesverdien vil utslaget kun være 1 kWh/h.
Nei, for å dempe utslaget av helt spesielle enkelttilfeller beregnes kapasitetsleddet fra et gjennomsnitt av de tre høyeste timeverdiene fra tre ulike døgn den måneden. Dermed skal det litt mer til enn å være "uheldig" en enkelt dag. Dette er også gjort med tanke på at det etter et lengre strømbrudd vil kunne oppstå en effekttopp etter innkobling, og det ville være dumt om et strømbrudd skulle medføre høyere nettleie. Men strømnettet må generelt dimensjoneres og utbygges slik at det kan levere nok strøm til alle forbrukstoppene, og derfor innføres kapasitetsleddet for å stimulere til reduksjon av forbrukstopper.
Dersom du har behov for mer strøm i enkeltmåneder vil et hopp opp i kapasitetstrinn normalt kun utgjøre 100-150 kroner den måneden.
Strømnettet er et stort spleiselag som i sin helhet betales av brukerne gjennom nettleien. Generelt er det slik at de med små boliger og lavt samtidig forbruk vil betale en mindre andel enn i dag, mens de med større boliger og én eller flere elbiler vil betale en større andel. Disse har likevel gode muligheter til å tilpasse forbruket sitt og dermed redusere nettleien – dersom de gjør en liten egeninnsats.
Den nye nettleien påvirker ikke nettselskapenes inntekter – de bestemmes av myndighetene. Den samlede nettleien for Mellom AS vil stort sett være uforandret i 2022. Men med den nye nettleiestrukturen vil nettleieprisen imidlertid kunne fordele seg litt annerledes enn tidligere avhengig av hvordan den enkelte kunde bruker strømmen. ..Og husk - ENØK lønner seg alltid. Ved å holde forbruket nede sparer man både på nettleien og på kraftprisen.
Små leiligheter: De fleste vil få uendret eller lavere nettleie, fordi strømforbruket i utgangspunktet er forholdsvis jevnt og lavt. Kundene her vil normalt havne innenfor de to rimeligste trinnene.
Eneboliger: Vil fordele seg på flere av de 8 trinnene for fastleddet, og man kan påvirke nettleien ved å jevne ut forbruket slik at de havner på et rimeligere trinn. De som har elbil kan spare penger på å lade med godkjent hjemmelader om natten. Da vil normalt både strømprisen og nettleien være rimeligere.
Boliger med solceller: Bruk av egenprodusert strøm vil gi litt mindre sparegevinst fordi energileddet i nettleien reduseres, men det vil fortsatt være mye å spare på strømpris og avgifter. Også for disse er det viktig å jevne ut forbruket, spesielt i de timene de ikke har egen strømproduksjon. (Prisene på overskuddsenergien som blir matet inn på strømnettet er uendret.)
Etterisolering, varmepumpe etc.: Energieffektiviseringstiltak vil gi litt mindre sparegevinst, fordi energileddet i nettleien reduseres. Men det vil fortsatt være mye å spare på strømpris og avgifter. Etterisolering kan bidra til å redusere effekttopper når det er kaldt, og dermed være gunstig for kapasitetleddet.
Hytteeiere: For eiere av gjennomsnittshytter blir regnestykket omtrent som for eiere av eneboliger. Også her gjelder rådet om å jevne ut strømforbruket gjennom døgnet. Hvis du kommer med elbil til kald hytte, kan det være lurt å vente med å lade elbilen til hytta er varmet opp. Om hytta står i "dvale" enkelte måneder (Sommer- eller vinterhytter) vil man kunne komme på det laveste trinnet for kapasitetsleddet. «Ring hytta varm»-løsninger, eller appstyrte varmeovner, kan også raskt betale seg i både god komfort ved ankomst og på lavere kapasitetsledd.
Bedrifter med årlig forbruk under 100.000 kWh: Alle næringskunder under 100.000 kWh vil havne under samme modell som husholdsningskunder. Det vil si; de blir beregnet med kapasitetsledd etter forbruksmønster, og får energiledd med dag- og nattpris.
Bedrifter med årlig forbruk over 100.000 kWh: Alle næringskunder over 100.000 kWh fortsetter med eksisterende næringstariff T32T.
Prisen på de ulike trinnene for kapasitetsleddet varierer avhengig av hvor mye strøm du bruker samtidig. De aller fleste av kundene våre vil ligge på trinn 2 og 3 i kapasitetsleddet. Differansen mellom disse to er ca.1600 kroner i året. Greier man seg med trinn 2 hele året, kan man dermed spare inntil 1600 kroner på kapasitetsleddet.
Energileddet for nettleien er også 7,5 øre per kilowattime rimeligere om natten. Dersom du flytter lading av elbil til natt med trygg hjemmelader, vil det altså være penger å spare.
De viktigste forskjellene er at blir det dyrere å bruke mye strøm samtidig, og at det er penger å spare på å fordele strømbruken gjennom dagen, ettermiddagen og kvelden. Med den tidligere nettleiemodellen betalte private boligkunder et fast beløp per måned, og i tillegg et energiledd etter hvor mye strøm man bruker totalt.
Nettleien består fremdeles av to deler; kapasitetsledd og energiledd.
Kapasitetsledd er det du betaler for at strømledningen skal holdes operativ helt fram til husveggen din 24/7, året rundt. Denne prisen settes nå måned for måned - basert på maksimalforbruket ditt.
Energiledd er det du betaler per kWh fraktet inn til huset ditt, og har egen dag- og nattpris. (Dagpris fra kl 06:00 til 22:00, Nattpris fra kl 22:00 til 06:00)
Nettleien reguleres av myndighetene. Store deler av nettleien består av offentlige avgifter som elavgift og merverdiavgift. Faktisk går opp mot halvparten av nettleien direkte til statskassen. Distriktene har ofte høyere nettleie siden strømmen skal transporteres i et mer utfordrende geografisk område, hvor ofte værforholdene er røffere og strømnettet krever mer vedlikehold. Det er også færre kunder å fordele kostnadene på.
De som bruker mest strøm vil kunne påvirke nettleien sin mest – ikke minst alle som har elbil og egen hjemmelader. Det skal ikke være dyrt og vanskelig å bruke strøm smartere. Det finnes allerede enkle løsninger for automatisk lading av elbil når prisene er mest gunstige. Det samme gjelder oppvarming.
Flere nettselskaper har gjennomført pilotprosjekter og spørreundersøkelser. Tre av fire i den største piloten opplever at de har mulighet til å tilpasse strømforbruket sitt. Pushvarsel om perioder med høyere priser ga opptil 7,5 prosent nedgang i strømforbruket, som er en god effekt. Erfaringene så langt viser at kundene ønsker tips og varsling om hvordan de kan bruke strøm smartere.
Ved å utnytte det eksisterende strømnettet bedre før vi bygger nye kraftlinjer, kan nettselskapene spare store kostnader og dermed holde nettleien lavest mulig for deg som forbruker. Bare ved å flytte lading av elbiler til natten, kan vi spare 11 milliarder kroner i nettinvesteringer, ifølge beregninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Flytting av forbruk skal ikke gå ut over komfort eller sikkerhet i hjemmet. Vi anbefaler for eksempel ingen å bruke vaskemaskin, tørketrommel eller oppvaskmaskin når de sover. Det er heller ikke mye å spare på dette. Elbil kan du derimot trygt lade om natten, om du har installert egen hjemmelader.
Nettselskapenes samlede inntekter bestemmes av myndighetene gjennom årlige inntektsrammer, og vil ikke påvirkes av ny prismodell. Drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet i Norge koster årlig rundt 27 milliarder kroner. Denne regningen dekkes i sin helhet av brukerne av nettet. Ved å utnytte kapasiteten i nettet smartere, kan vi holde nettleien lavest mulig for strømkundene over tid.